Doñana: Europas viktigste våtmark

En time sørvest for Sevilla, der Guadalquivir møter Atlanteren, ligger et område på over 500 kvadratkilometer med laguner, sanddyner og pinjeskog. Seks millioner fugler bruker det som stoppested mellom Europa og Afrika hvert år. Det er også det siste stedet den iberiske gaupa lever vilt.

1. Hva Doñana er

Deltaet der Guadalquivir renner ut. Om vinteren fylles marismas — de flate slettene — med vann og blir en enorm innsjø. Om sommeren tørker de ut og blir sprukken leire. Det er den vekslingen som gjør stedet så rikt.

UNESCO-verdensarv siden 1994. Området ble vernet i 1969, etter at planene om å drenere det til risåkre og hotellutbygging nesten ble gjennomført.

2. Fuglene

Seks millioner fugler passerer i året. Flamingoer i tusener, skjestork, gråhegre, silkehegre, glenter og keiserørn. Om vinteren er lagunene fulle av gjess og ender fra Nord-Europa.

Den spanske keiserørnen finnes bare på den iberiske halvøya, og Doñana er ett av dens siste kjerneområder. Rundt tolv par hekker her.

3. Den iberiske gaupa

Verdens mest truede kattedyr. På 2000-tallet var bestanden nede i under hundre dyr totalt, alle i Doñana og Sierra Morena. Etter tjue år med avlsprogram er tallet over to tusen.

Sjansen for å se en er liten — den er nattaktiv og sky. Men den er der, og sporene kan du finne.

4. Villhestene og oksene

Marismeñas-hestene lever halvvilt i våtmarkene. Hvert år i slutten av juni holdes Saca de las Yeguas, der hestene drives fra parken inn til byen Almonte for å telles og selges — en tradisjon fra 1504.

Retinta-oksene beiter også fritt i deler av parken.

5. Sanddynene

Langs kysten flytter store sanddyner seg innover land, noen meter i året, og begraver pinjeskogen etter hvert som de går. Døde trekroner stikker opp av sanden i det som kalles corrales.

6. El Rocío

Landsbyen i parkens nordkant har sandgater i stedet for asfalt, fordi folk kommer til hest. Til pinse samles opp mot en million pilegrimer her, i Spanias største religiøse folkevandring.

Resten av året er landsbyen nesten tom, med utsikt over lagunen fra kirkeplassen. Det er et av de merkeligste stedene i Andalucía.

7. Hvordan du kommer inn

Store deler av parken er stengt for allmenn ferdsel. Du kommer inn med guidet firehjulstrekker fra Matalascañas eller El Rocío, eller på merkede stier fra besøkssentrene.

Besøkssentrene La Rocina og El Acebuche er gratis og har fugletårn. Acebuche er stedet for gaupeinformasjon.

«Doñana er ikke spektakulært som en fjelltopp. Det er stille, flatt, og du må se etter — men det som er der finnes ikke andre steder.»

Slik kommer du dit på egen hånd

Doñana er nærmest av alle dagsturene, men den vanskeligste å gjøre uten opplegg — for det er ikke transporten som er problemet, det er adgangen.

Med bil er det en time fra Sevilla til El Rocío på A-49 og A-483. Buss med Damas går til Matalascañas og El Rocío flere ganger daglig fra Plaza de Armas, og tar rundt halvannen time.

Slik kommer du inn i parken

Kjerneområdet er stengt for allmenn ferdsel. Du kan ikke kjøre inn, og du kan ikke gå inn. Det finnes tre måter:

• Guidet firehjulstrekker fra El Acebuche eller Matalascañas. Fire timer, går formiddag og ettermiddag, og må bestilles på forhånd. Dette er den eneste måten å komme inn i selve reservatet.
• Besøkssentrene — El Acebuche, La Rocina og Palacio del Acebrón. Gratis, åpne for alle, med merkede stier og fugletårn ut mot lagunene. Du ser mye herfra.
• Båt fra Sanlúcar de Barrameda på sørsiden, opp elven og inn i deltaet. Annerledes perspektiv, men lengre å komme til.

Kommer du med bil på egen hånd, er kombinasjonen som fungerer: besøkssenteret La Rocina om morgenen når fuglene er aktive, El Rocío midt på dagen, og fugletårnene ved Acebuche på ettermiddagen.

Hva du kan forvente

Doñana er ikke spektakulært på den måten et fjell eller en katedral er. Det er flatt, stille og lavmælt, og du må se etter. Kommer du og venter en safari, blir du skuffet. Kommer du med kikkert og tålmodighet, ser du ting du ikke ser noe annet sted i Europa.

Landskapet skifter helt gjennom året. Om vinteren og våren står marismas under vann og er fulle av fugl. Om sommeren tørker de ut til sprukken leire, og da er det lite å se. Det er derfor tidspunktet betyr mer her enn på noen annen dagstur.

De ulike landskapene

• Marismas — de flate våtmarkene, oversvømt om vinteren. Her er fuglene.
• Cotos — sandjord med busker og pinjeskog, der gaupa og hjorten holder til.
• Dynene — vandrende sanddyner langs kysten som gradvis begraver skogen bak seg.
• El Rocío — landsbyen med sandgater og den hvite kirken, med utsikt over lagunen.
• Matalascañas — kystbyen i sør, utgangspunkt for turer og med lang strand.

Mat

Dette er ikke matmarkedenes område, men det er noe å hente. Kysten her leverer reker fra Huelva som er blant de beste i Spania, og coquinas, små muslinger som stekes med hvitløk.

Innlandet gir vilt og kjøttgryter. Og en time unna ligger Jabugo, der den beste iberiske skinken i landet lages — er du på veien, er den verdt et stopp.

I El Rocío spiser du enkelt, i barer som lever av pilegrimer og lokale ryttere. Ikke gastronomi, men ordentlig mat.

Feil folk gjør

• Kommer i juli eller august. Våtmarkene er tørre, fuglene borte, og varmen står stille. Oktober til april er tiden.
• Regner med å kjøre inn selv. Kjerneområdet krever guidet firehjulstrekker, bestilt i forveien.
• Kommer uten kikkert. Fuglene er langt unna. Uten kikkert ser du prikker.
• Venter å se gaupe. Den er nattaktiv og sky. Regn med å ikke se den, og bli glad om du gjør det.
• Reiser i pinsen. Da er El Rocío fylt av opp mot en million pilegrimer og praktisk umulig å komme til.
• Går ut midt på dagen. Fuglene er aktive tidlig morgen og sen ettermiddag.

Ofte stilte spørsmål