Gibraltar: en britisk klippe i Andalucía

Du kjører gjennom Andalucía i tre timer, går over en grense, og står plutselig i en by med røde postkasser, engelske pub-navn og biler som kjører på høyre side selv om alt annet er britisk. Over deg reiser en kalkklippe seg 426 meter rett opp fra havet, full av aper.

1. Hvorfor Gibraltar er britisk

Klippen ble tatt av en engelsk-nederlandsk flåte i 1704, under den spanske arvefølgekrigen, og formelt overført til Storbritannia ved Utrecht-freden i 1713. Spania har krevd den tilbake siden.

Innbyggerne har stemt to ganger. I 1967 var 12 138 mot 44 for fortsatt britisk styre. I 2002 avviste 98 prosent felles britisk-spansk suverenitet. Brexit gjorde grensen mer komplisert, siden 96 prosent i Gibraltar stemte for å bli i EU.

2. Berberapene

Rundt 300 makaker lever fritt på klippen — den eneste ville apebestanden i Europa. De er der sannsynligvis fordi maurerne eller britene tok dem med fra Nord-Afrika.

Legenden sier at Gibraltar blir britisk så lenge apene er der. Under andre verdenskrig sank bestanden til sju dyr, og Churchill ga ordre om at flere skulle hentes inn fra Marokko.

Ikke mat dem, og ikke ta frem mat. Det er bøter for det, og apene stjeler vesker.

3. St. Michaels grotte

En stor kalksteinsgrotte inne i klippen, med dryppstein og et naturlig amfiteater som i dag brukes til konserter. Romerne trodde den var bunnløs og førte til underverdenen.

Under krigen ble den forberedt som nødsykehus, men aldri tatt i bruk.

4. Tunnelene

Under klippen ligger over 50 kilometer tunnel — mer vei innvendig enn utvendig. De eldste ble sprengt ut under den store beleiringen 1779–83, resten under andre verdenskrig da Gibraltar var utgangspunktet for landgangen i Nord-Afrika.

Deler av begge systemene er åpne for besøk.

5. Europa Point

Klippens sørspiss. Herfra er det fjorten kilometer over til Marokko, og på klare dager ser du fjellene i Rif tydelig. Fyret, en moské og et katolsk kapell står innen hundre meters avstand av hverandre.

6. Main Street

Handlegaten gjennom sentrum. Gibraltar er tollfritt, så britiske og spanske gjester kommer for parfyme, alkohol og tobakk. Valutaen er gibraltarske pund, men euro tas de fleste steder — vekslingskursen er dårlig.

7. Grensen — det du må vite

Du trenger pass. Nasjonalt ID-kort holder for EU-borgere, men pass er tryggest, og for nordmenn er pass det som gjelder.

Grensen kan ha lange køer, spesielt på ettermiddagen. En organisert tur går gjerne til fots over og bruker minibuss inne i Gibraltar. Flystripen krysser veien inn til byen, så trafikken stanses hver gang et fly lander.

«Fra toppen ser du to verdensdeler og to hav samtidig. Det finnes ikke mange slike steder.»

Slik kommer du dit på egen hånd

Dette er den dagsturen som er vanskeligst å gjøre selv, og grunnen er at det ikke finnes direkte transport fra Sevilla.

Med buss må du til La Línea de la Concepción, den spanske byen rett ved grensen. Comes og Damas kjører dit, men de fleste avgangene går via Algeciras, og turen tar mellom fire og fem timer hver vei. Det gir deg for lite tid på klippen til at dagen henger sammen.

Med bil er det tre timer på A-381 og A-7. Kjør ikke inn i Gibraltar — køen ved grensen kan ta over en time hver vei, og parkering inne er både dyrt og fullt. Parker i La Línea og gå over grensen til fots. Det tar fem minutter når det er rolig.

Grensen og opp på klippen

Du trenger pass. Gibraltar er utenfor Schengen, og for nordmenn er pass det som gjelder — nasjonalt ID-kort holder ikke. Ta med dokumentet, ikke en kopi eller et bilde på telefonen.

Fra grensen krysser du flystripen til fots, og det er en av de merkeligste opplevelsene på hele turen. Trafikken stanses hver gang et fly lander.

Opp på klippen kommer du på tre måter: taubanen fra Grand Parade som tar seks minutter, taxitur med sjåfør som stopper på severdighetene, eller til fots på Mediterranean Steps, som tar halvannen time og er bratt. Naturreservatet har egen billett, og den dekker apene, grotten og tunnelene.

Hva du kan forvente

Gibraltar er lite. Seks og en halv kvadratkilometer, med rundt trettifem tusen innbyggere klemt mellom klippen og havet. Du går overalt i sentrum.

Det er britisk på en måte som overrasker: fish and chips, Marks & Spencer, politibetjenter med britiske uniformer, og pund i kassen. Samtidig snakker folk spansk med hverandre, og mange bor i Spania og krysser grensen til jobb hver dag. Det er et sted som ikke helt er noen av delene.

De ulike områdene

• Main Street — handlegaten gjennom sentrum, tollfri. Parfyme, alkohol, tobakk og elektronikk.
• Casemates Square — plassen rett innenfor bymuren, der pubene og uteserveringene ligger.
• Naturreservatet på toppen — apene, St. Michaels grotte, tunnelene og utsiktsplattformen.
• Europa Point — sørspissen, med fyret, moskeen og utsikt til Marokko.
• Catalan Bay — en liten fiskerlandsby på østsiden, rolig og lite besøkt.

Mat og handel

Gibraltar har ikke matmarked, og det er ikke stedet du reiser for maten. Men det finnes noe du bare får her: calentita, en flat kake av kikertmel som er nasjonalretten, og rosto, en pastarett med tomat og kjøtt som kom med de genovesiske innvandrerne.

Ellers er det britisk pubmat i sentrum og bedre fisk i Catalan Bay. Handelen er hovedgrunnen mange spanjoler kommer — tollfritt betyr merkbart lavere priser på sprit og tobakk, med grenser for hva du kan ta med tilbake.

Feil folk gjør

• Glemmer passet. Uten det kommer du ikke over grensen, og turen er bortkastet.
• Kjører inn i Gibraltar. Grensekø og full parkering. Parker i La Línea og gå.
• Mater apene. Det er bøter for det, og de biter. De stjeler også vesker og telefoner.
• Betaler i euro. Kursen butikkene bruker er dårlig. Betal med kort.
• Kommer på en dag med lav sky. Da ligger toppen i tåke og hele utsikten er borte. Sjekk været.
• Krysser grensen sent på ettermiddagen. Køen ut er verst mellom fire og syv.

Ofte stilte spørsmål