Feria de Sevilla: hva den er og hvordan du finner deg til rette

Én uke i april flytter byen ut på en slette full av lykter, telt og hester. Jeg har bodd her i over tretti år, og jeg er ikke den mest ivrige feria-gjengeren i Sevilla — men jeg har lært å finne min plass i den.

Hva Feria egentlig er

Feria de Abril begynte i 1847 som et kvegmarked. Bønder kom inn til byen for å kjøpe og selge dyr, satte opp telt, og festen som fulgte ble til slutt viktigere enn handelen. I dag er markedet borte og bare festen står igjen — men hesten er der fortsatt, og det er ikke tilfeldig.

Alt foregår på en slette i bydelen Los Remedios, tvers over elven fra sentrum. En hel by settes opp der: over tusen telt i rader, med gatenavn, gatelys og adresser. Uken begynner mandag med pescaíto — kvelden da alle spiser stekt fisk i casetaene — og varer til søndag. Så blir hele byen tatt ned igjen.

Det er verdt å si det tydelig: Feria er ikke laget for turister. Den er sevillanernes egen fest, og det er det som gjør den så fin — og litt vanskelig å komme inn i.

Kjolene

Gatene mellom casetaene når lyktene tennes.

Det jeg liker best med Feria, er å kle meg opp. Jeg har flere trajes de flamenca, og uken før må jeg bestemme meg: hvilken i år, hvilke øredobber, hvilket sjal, hvilken blomst i håret.

Det er noe befriende ved en fest der alle kler seg opp så mye de kan. Ingen synes du overdriver. Damene går i kjoler med volanger og lange sjal, mennene i mørk dress eller ridedrakt, og barna er kledd som de voksne. En hel by som har gjort seg fin samtidig.

Blomsten i håret skal være stor. Det tok meg noen år å tørre.

Sevillanas — og kurset jeg tok

Sevillanas er dansen man danser på Feria. Den er ikke flamenco, selv om folk blander det: sevillanas er en parvis folkedans i fire deler, og alle her har lært den som barn. Alle utenom meg.

I fjor meldte jeg meg på kurs. Jeg hadde stått på sidelinjen i mange år og sett på at andre danset, og til slutt syntes jeg det var på tid. Det var morsomt, og vanskeligere enn jeg trodde — det er fire deler, og hver del har sin egen figur.

Under årets Feria danset jeg. Jeg skal ikke overdrive hvor bra det gikk, men jeg kom meg gjennom alle fire delene med samme partner, og det er mer enn jeg klarte året før.

Casetaene — og problemet med dem

Teltene kalles casetas. Hver av dem hører til en familie, en vennegjeng, en bedrift eller en forening, og de fleste er private. Du kommer ikke inn uten å kjenne noen.

Dette er den ene tingen turister blir skuffet over, og jeg skjønner det godt. Du står i en gate full av musikk og latter, og alle dørene er lukket for deg. Det er ikke uvennlighet — det er bare en privat fest som tilfeldigvis foregår ute.

Men det finnes offentlige casetas, drevet av bydelene og av politiske partier og fagforeninger, og de er åpne for alle. De er ikke dårligere. Musikken er den samme, rebujitoen er den samme, og folk er hyggelige.

Hva man spiser og drikker

Rebujito er Ferias drikk: tørr manzanilla eller fino blandet med sitronbrus, mye is, i et høyt glass. Det er lett, det er kaldt, og det er farligere enn det smaker.

Maten er enkel og salt: pescaíto frito, stekt fisk i små biter, er navnet på hele åpningskvelden. Resten av uken er det tortilla, jamón, ost, oliven — ting man kan spise stående med et glass i den andre hånden.

Prisene i casetaene er ikke turistpriser. Det er dette folk spiser hele uken, og det må være til å leve med.

Hestene og ettermiddagen

Fra tolv til rundt fem er sletten full av hester. Ryttere i cordobés-hatt, damer sidelengs bak i salen, og hestevogner med fire, fem og seks hester i spann. Dette heter paseo de caballos, og for mange er det Ferias vakreste time.

Det er også den varmeste. Bruk hatt hvis du har, og hold deg i skyggen mellom rekkene.

Etter fem tømmes gaten for hester, og festen flytter inn i teltene igjen. Den varer til langt på natt — casetaene stenger ofte ikke før klokka seks om morgenen.

Hvis du kommer som besøkende

Kom tidlig i uken, ikke i helgen. Tirsdag og onsdag er sletten full nok til å være vakker, men ikke så full at du blir dyttet rundt.

Gå tidlig på ettermiddagen for hestene, eller etter ti om kvelden for musikken. Mellom fem og åtte er det litt dødt.

Ikke kle deg i flamencokjole hvis du ikke har en skikkelig. Det er ingen som forventer det av deg, og en billig karnevalsvariant blir lagt merke til. En pen kjole eller skjorte holder mer enn nok.

Og en advarsel om praktiske ting: byen er halvt stengt hele uken. Mange butikker og restauranter i sentrum har redusert åpningstid, og folk du har avtaler med er kanskje ikke å få tak i. Planlegg deretter.

«Feria er ikke noe du ser på. Det er noe du kler deg opp til og går inn i.»

Ofte stilte spørsmål