Parque de María Luisa er Sevillas grønne lunge — en enorm park med palmer, keramikkfontener og skygge fra hundre år gamle trær. Men parken er også et levende minne om en av de mest ambisiøse begivenhetene i byens moderne historie: den iberoamerikanske verdensutstillingen i 1929.
Fra privat hage til offentlig park
Parken bærer navnet til María Luisa Fernanda de Borbón, hertuginne av Montpensier, som ga sin private hage til byen Sevilla i 1893. Det som en gang var en privat eiendom knyttet til Palacio de San Telmo, ble omgjort til det som skulle bli en av de vakreste offentlige parkene i Spania.
Den franske landskapsarkitekten Jean-Claude Nicolas Forestier fikk i oppgave å designe parken på begynnelsen av 1900-tallet, med tydelig inspirasjon fra mauriske og andalusiske hagetradisjoner — vannspeil, keramikk, sitrustrær og skyggefulle allmenninger.
«Det føles alltid litt uvirkelig å gå fra travle Plaza de España rett inn i parkens skygge og stillhet — som å skifte rom i samme hus.»
Verdensutstillingen i 1929
I 1929 var María Luisa-parken hjertet av den iberoamerikanske verdensutstillingen — en storslått begivenhet der Spania ønsket å vise verden sin forbindelse med de latinamerikanske landene. Over 114 bygninger ble reist i og rundt parken, mange av dem representerte enkeltland eller spanske regioner, hver med sin egen arkitektoniske stil.
Plaza de España, som ligger like ved parken, ble bygget som Spanias egen paviljong til nettopp denne utstillingen — den mest kjente av alle byggene fra 1929, men langt fra den eneste.
«Å gå gjennom María Luisa-parken er å gå gjennom et friluftsmuseum. Hver paviljong forteller en historie om et land, et samarbeid, en drøm om forening.»
Paviljongene som fortsatt står
Mange av landepaviljongene fra 1929 står fortsatt, spredt rundt parken, og brukes i dag til andre formål — som konsulater, skoler og kulturinstitusjoner. Den peruvianske paviljongen, den argentinske og den chilenske er blant de vakreste, hver med tydelige nasjonale arkitektoniske trekk.
Inne i parken finner du også Plaza de América, med tre bygninger fra utstillingen: Museo Arqueológico, Museo de Artes y Costumbres Populares, og Pabellón Real — hver et vitnesbyrd om ambisjonene fra 1929.
Parken i dag
I dag er María Luisa-parken først og fremst et sted sevillianerne selv bruker — for løpetur, familiepiknik, eller en rolig spasertur i skyggen på en varm dag. Duehester (hestevogner) og sykkeltaxier tar besøkende gjennom de brede alleene, forbi fontener og dammer med svaner. Det er et av de få stedene i Sevilla der historien ikke føles som noe du besøker, men noe du bare kan gå gjennom, som en del av en helt vanlig dag.
- Gitt til byen Sevilla i 1893 av hertuginnen av Montpensier
- Design av den franske landskapsarkitekten Jean-Claude Nicolas Forestier
- Sentrum for den iberoamerikanske verdensutstillingen i 1929
- Plaza de España ligger like ved og var Spanias egen paviljong i 1929
- Flere landepaviljonger fra 1929 står fortsatt, i bruk som museer og institusjoner
- Gratis og åpen for alle, hele året
Ofte stilte spørsmål
Den er navngitt etter hertuginnen av Montpensier, María Luisa Fernanda de Borbón, som ga sin private hage til byen Sevilla i 1893.
En stor internasjonal utstilling holdt i Sevilla for å styrke forbindelsene mellom Spania og de latinamerikanske landene, med over 114 bygninger reist for anledningen.
Ja, parken er helt gratis og åpen for alle hele året.