Sevilla og Norge – vikinger, en prinsesse og klippfisk

Når jeg viser norske gjester rundt i Sevilla, får jeg ofte spørsmålet: «Har Norge egentlig noe med Sevilla å gjøre?» Svaret overrasker de fleste. Båndene mellom Norden og denne byen ved Guadalquivir er over tusen år gamle. Vikingskip har seilt opp elva, en norsk kongedatter bodde og døde her, og norsk klippfisk havnet på tapasmenyen.

Jeg har bodd i Sevilla i over 30 år, og jeg blir fortsatt rørt når jeg står ved elva og tenker på alle nordmennene som har kommet hit før meg, noen med sverd og noen med brudekjole. Her er historien om Sevilla og Norge.

1. Vikingene seiler opp Guadalquivir (844)

Høsten 844 dukket det opp en flåte med nordiske skip ved munningen av Guadalquivir. Vikingene hadde allerede herjet langs kysten av Frankrike, Galicia og Lisboa. Nå rodde de oppover elva mot Isbiliya, som Sevilla het under maurerne.

Rundt 25. september var de nær byen. De slo leir på Isla Menor, en øy i våtmarkene sør for Sevilla som var lett å forsvare, og slo de lokale styrkene noen dager senere. I begynnelsen av oktober falt Sevilla. Byen hadde ingen ordentlige murer, bare citadellet holdt stand. I omtrent en uke plyndret vikingene byen, og de prøvde å sette fyr på den nye storemoskeen. Den sto der kirken El Salvador står i dag, og jeg tenker alltid på det når jeg går over plassen.

De arabiske krønikeskriverne kalte dem al-Majus, «ildtilbederne». Hvor mange som kom fra dagens Norge og hvor mange fra Danmark, vet vi ikke sikkert, men de kom fra Norden.

Emiren i Córdoba, Abd al-Rahman II, samlet en stor hær og slo hovedleiren sin på høydene i Aljarafe, vest for byen. Etter flere uker med trefninger ble vikingene slått ved Tablada, like sør for byen, 11. november 844. Krønikene forteller om rundt 30 brente skip og mange hundre døde og fanger. Tallene i de arabiske kildene er nok overdrevet, men nederlaget var stort. De som slapp unna, byttet fanger og bytte mot mat og klær, seilte ned elva og plyndret Niebla og Algarve på vei ut. Tablada er i dag en bydel i Sevilla, og jeg kjører forbi den nesten hver uke.

I dag er elva fredelig, og du kan oppleve den selv: se mine tips til elveaktiviteter på Guadalquivir.

→ Les mer om byens lange historie i Sevilla – fra fortid til nåtid.

2. Vikingene kommer tilbake (859)

Vikingangrepet var et sjokk for emiratet. Etterpå fikk Sevilla bymurer, og emiren bygde et verft i byen for å skaffe seg egne krigsskip. Han satte også opp et budsystem langs kysten, slik at han kunne få beskjed raskt hvis vikingene kom igjen. Året etter sendte han til og med en ambassadør til vikingene: poeten al-Ghazal, «gasellen».

Det var lurt, for vikingene kom tilbake. I 859 dukket en ny vikingflåte opp ved kysten av Andalucía. Denne gangen ble de møtt av emirens skip, og de kom seg aldri opp elva til Sevilla. I stedet seilte de videre, plyndret Algeciras og dro inn i Middelhavet. Et nytt angrep i 966 ble også slått tilbake.

Murene du ser ved Macarena i dag er yngre, fra almohadenes tid på 1100-tallet. Men tanken om å beskytte byen mot angrep fra elva begynte med vikingene. Når jeg går langs muren med gjester, forteller jeg alltid at det på en måte var nordmennene som fikk Sevilla til å bygge mur.

3. Vikingene som ble igjen

Ikke alle vikingene dro hjem. Ifølge de arabiske kildene ble noen av fangene igjen. Noen måtte tjene i emirens garde, og andre slo seg ned i landsbyene rundt Sevilla, ved Isla Menor og Coria del Río. Der konverterte de til islam og giftet seg med lokale kvinner.

Så kommer den morsomme delen: Etterkommerne deres skal ha blitt kjent for ost og meieriprodukter. Hvor mye av dette som er sant, er vanskelig å vite. Men historien er så fin at jeg ofte forteller den, særlig når vi sitter med en bit sevillansk ost og et glass vin.

4. Olav den hellige på vei mot Gibraltar

Kong Olav Haraldsson, han som senere ble Olav den hellige, var også vikinghøvding i ungdommen. Ifølge Snorres kongesagaer herjet han langs kysten av den iberiske halvøya rundt 1013–1014, og han ville seile videre gjennom Gibraltarsundet og inn i Middelhavet.

Men så fikk han en drøm: Han skulle snu og dra hjem for å bli konge i Norge. Han snudde, og resten er norsk historie. Forskerne er ikke enige om hvor langt sør han faktisk kom. Jeg tenker likevel på ham hver gang jeg står og ser over sundet mot Afrika.

→ Se klippen selv på en dagstur til Gibraltar.

5. Prinsesse Kristina – norsk kongedatter i Sevilla

Dette er min favoritthistorie. Kristina Håkonsdatter ble født i Bergen, trolig i 1234, og var datter av kong Håkon Håkonsson. Den kastiljanske kongen Alfonso X «den vise» ønsket en allianse med Norge, og i 1257 reiste Kristina med et stort følge fra Bergen gjennom England og Frankrike til Spania.

Våren 1258 giftet hun seg i Valladolid med Alfonsos bror, infante Felipe, som hadde vært utpekt til erkebiskop av Sevilla. Paret slo seg ned i Sevilla, der hoffet til Alfonso X holdt til i Alcázar. Det gotiske palasset som Alfonso bygde i Alcázar, står der fortsatt, og der kan vi forestille oss den unge prinsessen fra Bergen.

Kristina fikk bare fire år i Sevilla. Hun døde her i 1262, bare rundt 28 år gammel, og fikk ingen barn. Ifølge kongekrøniken til Alfonso X tålte hun ikke den andalusiske varmen. Andre mener hun døde av hjemlengsel. Som nordmann i Sevilla forstår jeg henne godt i juli! Hun ble gravlagt i Covarrubias, nord i Spania, der Felipe hadde vært abbed. I klostergangen i kollegiatkirken står fortsatt sarkofagen som tradisjonelt regnes som hennes.

Alfonso X selv ligger begravet i katedralen i Sevilla, bare noen hundre meter fra palasset.

→ Besøk palasset der hoffet holdt til: Alcázar i Sevilla.

6. Olavskapellet – et løfte innfridd etter 750 år

Det sies at Kristina ba Felipe bygge et kapell for Olav den hellige, Norges helgen. Felipe lovet det, men løftet ble aldri innfridd.

Over 700 år senere, i 1992, ble Stiftelsen Prinsesse Kristina av Norge opprettet i Covarrubias. I september 2011 sto Olavskapellet endelig ferdig, en moderne kirke i stål og tre, med støtte fra Norge og regionen Castilla y León. Det ligger i dalen Valdetorre, noen kilometer utenfor landsbyen, og alt i bygget har en mening: formen minner om et vikingskip, og klokketårnet er 29,7 meter høyt, etter datoen Olav falt på Stiklestad, 29. juli. Frivillige fra Olavsbrorskapet viser deg rundt, og om sommeren er det mange som vil inn. I Covarrubias står det også en statue av Kristina, og hvert år rundt olsok, 29. juli, feires Olav der.

Covarrubias er en liten middelalderlandsby ved elva Arlanza, og historien går lenger tilbake enn Kristina. På 900-tallet hørte området til greven Fernán González, mannen som la grunnlaget for Castilla, og det kraftige forsvarstårnet som bærer navnet hans, står fortsatt like ved kirken. I 978 ga sønnen hans landsbyen og klosteret San Cosme y San Damián til datteren Urraca, og Covarrubias ble et viktig religiøst sentrum. Felipe II satte også sitt merke her, med arkivbygningen fra 1575 som du går gjennom på vei inn i gamlebyen.

I den gotiske kollegiatkirken ligger Fernán González og kona Sancha begravet ved høyalteret. Gravene deres ble flyttet hit i 1841 fra klosteret San Pedro de Arlanza. Ute i klostergangen venter Kristina, prinsessen som kom lengst av alle.

Covarrubias ligger langt fra Sevilla, i nærheten av Burgos. Men skal du kjøre gjennom Spania, eller gå pilegrimsvei mot Santiago, er det verdt en omvei.

7. Klippfisk og trelast – handelen som ble til tapas

I mange hundre år har Norge solgt tørrfisk og klippfisk til Sør-Europa. På 1800-tallet var nordmenn i Spania særlig opptatt av handel med trelast, salt og klippfisk. Norske skip fraktet tømmer og fisk sørover og salt og vin tilbake.

Her i Sevilla er bacalao en del av kjøkkenet. Prøv soldaditos de Pavía, frityrstekte strimler av bacalao, som er en av de mest klassiske tapasene i byen. Eller bacalao con tomate, som mange sevillanos spiser i fastetiden før påske. Når jeg spiser det med norske gjester, sier jeg: «Dette kan godt være fisk fra Lofoten eller Kristiansund.»

→ Les mer i Tapas og flamenco og Matmarkeder i Sevilla.

8. Norge på Expo 92

I 1992 var hele verden i Sevilla under verdensutstillingen Expo 92 på øya La Cartuja. Norge hadde sin egen paviljong, med vann som tema, som grunnlaget for norsk historie, økonomi og hverdagsliv. Slagordet sto med store bokstaver på fasaden: «El agua es vida», vann er liv. Paviljongen var en av de mest iøynefallende på utstillingen. Over et stort vannbasseng reiste det seg et tårn i aluminium med master og seil, til minne om sjøfartstradisjonene våre. Ved inngangen sto en portal av ekte is, som holdt seg frossen gjennom hele den sevillanske sommeren. Det imponerte nok sevillanerne mest av alt!

Inne i paviljongen gikk du gjennom et 45 meter langt rør, der lyd og bilder fulgte vannet fra isbreen i fjellet helt ned til havbunnen.

Den 22. mai 1992 kom kong Harald og dronning Sonja på besøk. De så norsk folkedans på scenen El Palenque, besøkte den norske paviljongen og skrev seg inn i æresboken i Andalucías paviljong. Expo 92 forandret Sevilla. Byen fikk Spanias første høyhastighetstog, AVE-linjen mellom Madrid og Sevilla, som åpnet i april 1992, i tillegg til nye broer og en ny flyplassterminal. For mange nordmenn var det første gang de oppdaget byen.

9. Nordmenn i Sevilla i dag

I dag bor det mange tusen nordmenn i Spania hele eller deler av året, de fleste langs kysten. Sevilla har færre av oss, men flere og flere oppdager byen: studenter, pensjonister som vil ha storby i stedet for strand, og grupper som kommer på kultur- og matreiser. Norge har et honorært konsulat i byen.

Selv kom jeg hit for over 30 år siden og ble. Det er derfor jeg startet Sevilla på norsk, for å vise nordmenn den byen jeg er så glad i, på vårt eget språk. Kanskje er jeg bare én i rekken av nordmenn som har falt for Sevilla, fra vikingene og Kristina og fram til i dag. Forskjellen er at jeg har tenkt å bli.

→ Les mer om meg.

«Vikingene kom med sverd, Kristina kom med brudekjole, og vi nordmenn i dag kommer med solkrem. Men alle har vi falt for Sevilla.»

Opplev norsk historie i Sevilla med meg

Første dag i Sevilla – privat sightseeing på norsk

Katedralen, Giralda, Alcázar og Santa Cruz. I Alcázar forteller jeg om Alfonso X og prinsessen fra Bergen.

Se turen →

Fra historie til tapas – kulturvandring i Sevilla

Over tusen år med historie, fra maurerne til i dag, avsluttet med smaking av lokale delikatesser.

Se turen →

I Columbus sine spor – porten til Amerika

Elvehavnen gjorde Sevilla til en av verdens rikeste byer. Her hører du om skipene som har seilt opp og ned Guadalquivir.

Se turen →

Luksusmiddag på yacht – Guadalquivir

Seil på elva vikingene seilte opp, men med middag og et glass cava i stedet for sverd.

Se turen →

Ofte stilte spørsmål